Musikk anmeldelse: PARAMORE

Artist navn: Paramore
Tittel: Paramore
År: 2013
Plateselskap: Fueled By Ramen
Produsent: Justin Medal-Johnsen

Paramore har siden deres første utgivelse ("All We Know Is Falling" i 2005) blitt et av verdens mest anerkjente pop-punk band. Siden den tiden har bandet gjennomgått mye. Medlemmene har kommet seg helskinnet gjennom puberteten og både musikk og låtskriving har modnet. De har fått flere og flere tilhengere, utgitt tre kritikerroste plater og turnert verden over. Likevel har de siste årene vært en mørk periode for bandet. De mistet to av de originale medlemmene (Josh og Zac Farro) i en ganske stor krangel. En lang tid var bandets framtid uklar. I 2011 kunne fans puste lettet ut da det ble klart at de hadde begynt å skrive et nytt album. 

Når band mister medlemmer bærer de som oftest preg av det. Zac og Josh Farro hadde vært paramore medlemmer siden starten. De var med å skrive og komponere de første låtene deres, de som la grunnlaget for den store suksessen. Da er det ikke rart at deres selvtitulerte album har en helt ny sound. Vi får høre en side av Paramore som aldri har kommet fram før. Dette er både interessant og skremmende. På mange måter avgjør dette albumet Paramores framtid. Både musikalsk og tekstmessig. 

Paramore åpner friskt med "Fast In My Car". Allerede nå skjønner vi at dette albumet er noe helt annerledes fra Tennessee bandet. Likevel kan sporet høres litt for ''pop-ifisert'' ut. Selv om den helt klart hører til i sjangeren pop punk har den litt for mange power pop elementer for at purister liker den noe spesielt. Teksten er ganske bra skrevet og jeg liker hvordan budskapet kommer fram. "We're driving fast in my car, we've got our riot gear on but we just want to have fun". Låta handler altså om å glemme alle bekymringer og plikter for å ha det gøy. 

Første singel fra Paramore heter "Now". Jeg skjønner godt hvorfor de valgte akkurat denne sangen. Den er i bunn og grunn den låta som minner mest om "Gamle-Paramore". Den høres også mer ut som låtene fra Singles Club EP-en deres. Låta har fått strålende kritikk og har blitt sammenlignet med Blink-182s nye sanger. Likevel har mange av Paramores eldre sanger et mye høyere nivå.
Den andre singelen heter "Still Into You". Denne sangen er absolutt en av de mest pop inspirerte låtene på albumet. 

Selv om plata har mange pop-elementer så har den en god del sanger som minner om låter fra tidligere album. "Part II" er for eksempel oppfølgeren til "Let the Flames Begin" (Riot! fra 2007). Vokalist Hayley Williams har sagt at de elsket å spille "Let the Flames Begin" live. Derfor lagde de "Part II". Den har noen av opphavets karakteristiske trekk (som "oh glory" linjen). "Anklebiters" og "Proof" er også ganske like låter fra Riot!. Den første av disse to er en skikkelig glad- pop-punk låt. Etter min mening er Hayleys vokal best på denne sangen. Den har også litt av den samme rytmen som mange Fall Out Boy sanger. "Proof" har også en tekst som er skrevet ganske likt tekstene fra Riot! æraen. 

På denne plata eksperimentere de mye med forskjellige elementer. En av disse låtene er "Ain't It Fun". Som i tillegg til å være en sterk alternativ rock låt, har en skikkelig 80-talls følelse til den. Du finner både pop-punk, 80-talls pop og typisk "black-church" gospel. De forskjellige sjangrene smelter sammen og lager en bra mix. I andre sanger bruker de mye synth og får med andre elektriske virkemidler i musikken. De har også noen rolige sanger. "Hate To Se Your Heart Break" og "Daydreaming" er begge veldig rolige og følelsesladde. Sistnevnte er bygd opp litt som "When It Rains" (fra Riot!) i versene. 

På denne plata viser Paramore at de ikke er redde for å prøve nye vrier på musikken. Selv om de har hatt mye motstand i det siste så klarer de å levere en vel gjennomført plate med mange gode låter. Dessverre blir det litt for "pop-ifisert" i lengden. 

Beste låter:
1. Now
2. Anklebiters
3. Ain't It Fun

6/10