Musikk anmeldelse: VERDEN ER ENKEL

Artist: Honningbarna
Tittel: Verden er enkel
År: 2013
Plateselskap: EMI Norge
Produsent(er): Edvard Haraldsen Valberg, Pelle Gunnerfeldt

Norge har en rik historie når det kommer til punk rock og post-punk. De norske pønkrock bandene har kommet og gått, men vi kommer alltid til å ha skatter som Wannskrækk, Brutal Kuk og Ronny Pøbel. Honningbarna er et av de bandene som fører norsk pønk arv videre. Med aggressive rop på Kristiansand-dialekt og raske gitarer vræler de strofe på strofe om hva som er galt med landet vårt (og verden generelt). I 2011 gav de ut debutt plata La Alarmane Gå. Plata vant rock-kategorien under Spellemannsprisen. Etter det har de både spilt på Øyafestivalen og under TV-aksjonen. Nå er de tilbake med plate nummer to, og de leverer sakene.
Korte, raske pønkrock låter har alltid vært en av mine svakheter. Derfor forelsket jeg meg i Kristiansand-bandet Honningbarna. De leverer politisk pønkrock i høg klasse. Ikke bare vant de Årets Urørt i 2011, men også den prestisjetunge rock-kategorien under Spellemannsprisen samme år. På plata La Alarmane Gå gav de oss pønk bygd opp som en blanding av Kaizers Orchestra og Turboneger. De har beholdt mye av denne musikkstilen på Verden er Enkel. De har fortsatt mye på hjertet, ungdommelig energi og de er rappkjeftede som aldri før. 

"Dødtid" er en rask og aggressiv åpning som fanger lytternes oppmerksomhet. Gitaren er trollbindene og refrenget er fengende. Aggressiviteten kommer overrumplende og får enhver pønk fan til å smile fra øre til øre. Den går raskt over til "Ikke la deg rive med" som er enda en rask låt. Denne er derimot en mye kortere låt og ligner litt på noen av Anti-Flags kortere låter (f.eks "Resist" og "You Are Fired (Take This Job)"). 

Et interessant spor er "God jul, Jesus". Låta åpner med ei lita jente som synger en bursdagssang til Jesus. Låta handler om hysteriet rundt jula og at høytiden nå handler om å kjøpe dyre gaver og  ha huset fult av overpriset julepynt. Her viser Honningbarna sin melodiøse side. Det samme gjør de på førstesingelen "Fuck kunst (dans dans)". Begge disse låtene er hardtslående med fengende riff.  
"Offerdans" er en av de beste låtene på plata. Allerede første gang jeg hørte den sang jeg med på delen "Se som de daler, se som de flyr" og "demokratiets offerdans". Låta er tung med raske gitarer og en fin blanding av Edvard Valbergs skrikende vokaler og bandets melodiøse bakgrunnsvokaler.

Verden er enkel lever ikke opp til La Alarmane Gå, men plata er på ingen måte dårlig. Her og der finner vi svakere spor, men de fleste holder et ganske høyt nivå. Det som mangler på denne plata er at ikke så mange av sangene står ut fra resten. De som gjør det er derimot fantastiske pønk låter. 

Beste låter:
1. Offerdans
2. Dødtid
3. God jul, Jesus

6,5/10